Første tur i det nye året. Tursted og føre likt med det vi avsluttet det gamle året med. Null snø, ingen gledelig skitur eller strålende barn som stolt viser frem sine kunster på ski.
Strålende barn hadde vi uansett, og sol! De få timene med sol den siste uken fikk vi på turen vår. Nok sol til at mamma fikk sitte å varme seg litt, og skyggene lekte seg under greiner over iskanten langsmed vannet.
I dag tok vi hverken med vogn eller bæremeis, så vesla på to måtte enten gå selv eller sitte på pappas skuldre. En skulle tro at pappas skuldre er det bra sted å være, og storesøster på fire mener i hvert fall det, men vesla skal gjøre ting på sin måte, og det er ikke alltid at det stemmer med resten av familiens tanker. Jaja, det ble tur likevel.
Nedre Blanksjø var målet denne gangen og, men vi kom ikke lenger enn Svartkulp. Ikke dumt sted det heller. Akkurat passe god skog for lekende barn. En god blanding av gran og furu med plass mellom for løping og fri utfoldelse av barnefantasi.
Vi returnerte til bilen i passe tid, møtte den store horden i sine splitter nye dunjakker på vei ut på sine søndagsturer. Solen var på vei bak skyene igjen, og akkurat i det vi satte oss i bilen kom regnet. Og massene av mennesker som ikke ville bli våte i de fine jakkene sine. Vi derimot fikk nyte sola.
