Pinsehelgen var det meldt om bra vær. Det har vært dårlig med fine helger hvor vi også har hatt fri alle sammen, men nå passet det. Planen ble lagt. Telt, soveposer, sekker og sykkelvogna ble slengt i bilen, og så bar det inn til Skar i Maridalen med Øyungen som mål.
Bakkene oppover fra parkeringsplassen er tunge, men utrolig hvor deilig det er å komme seg ut.
Litt trelav finne man ofte på tur
Vel fremme ved Øyungen fant vi relativt fort ut at vi ikke var alene om å dra på tur denne kvelden. Samtlige teltplasser vi kunne se var tatt, og støynivået rundt vannet var høyt. Vi trakk oss derfor opp i skogen, litt i retning Fagervann, og fant oss ett hogstfelt der vi kunne slå leir uten andre forstyrrelser enn vind og eventuelle dyr (som vi så fint lite til).
Leiren tok kjapt form, mamma stod for maten, pappa for telt og liggeplasser. Godt å få opp en gammel sliter.
Da kvelden endelig kom og jentene roet seg i teltet, kunne far og sønn legge seg ned under åpen himmel.
Ungene fikk en grei natt, jeg derimot hadde med meg for lite klær og for tynn pose, så natten ble kald og kort (eller lang, alt ettersom).
Søndag ble en rolig tur hjemover. Godt med sykkelvogn når alt skal med.
Godt med naturlige pausebenker...
Godværet holdt akkurat så lenge at jeg rakk å lufte soveposene i fem minutter etter at vi kom hjem, før regnet tok til igjen.....
