søndag 5. januar 2014

Første tur i 2014

Søndag 5. januar.

Første tur i det nye året. Tursted og føre likt med det vi avsluttet det gamle året med. Null snø, ingen gledelig skitur eller strålende barn som stolt viser frem sine kunster på ski.

Strålende barn hadde vi uansett, og sol! De få timene med sol den siste uken fikk vi på turen vår. Nok sol til at mamma fikk sitte å varme seg litt, og skyggene lekte seg under greiner over iskanten langsmed vannet.



I dag tok vi hverken med vogn eller bæremeis, så vesla på to måtte enten gå selv eller sitte på pappas skuldre. En skulle tro at pappas skuldre er det bra sted å være, og storesøster på fire mener i hvert fall det, men vesla skal gjøre ting på sin måte, og det er ikke alltid at det stemmer med resten av familiens tanker. Jaja, det ble tur likevel.

Nedre Blanksjø var målet denne gangen og, men vi kom ikke lenger enn Svartkulp. Ikke dumt sted det heller. Akkurat passe god skog for lekende barn. En god blanding av gran og furu med plass mellom for løping og fri utfoldelse av barnefantasi.


Vi returnerte til bilen i passe tid, møtte den store horden i sine splitter nye dunjakker på vei ut på sine søndagsturer. Solen var på vei bak skyene igjen, og akkurat i det vi satte oss i bilen kom regnet. Og massene av mennesker som ikke ville bli våte i de fine jakkene sine. Vi derimot fikk nyte sola.


Siste tur i 2013

Søndag 29. desember.

Siste søndagstur i 2013, på tampen av det gamle året. Egentlig skulle dette vært beretningen om en skitur i strålende sol, der barna viser frem sine julegaver i skisporet og lykkelig står ned hver sin lille bakke mens vinterens hvite slør hviler på grantrærne og slanke bjerkestammer står ranke uten blader og inviterer til oppdagelsesferd for små og store.

Dessverre kan jeg ikke fortelle om noe slikt. Ikke om ski og vinterføre i hvert fall, men glede på tur hadde vi nok av.


Målet var Nedre Blanksjø, vi har vært der før, men det er et godt mål når små barn er med. På vei inn fant vi en sti, og en farlig elv vi måtte krysse. Barne var langt flinkere enn pappa.



Eldstemann fikk tursekk til Jul. Den måtte med, med egen termos og matpakke, samt en varm genser. Akkurat passe vekt for alderen.

Ved Nedre Blanksjø er det en liten høyde med steinformasjoner. Eldstemann fant en finn plass å skli. Og klatre opp igjen (er det rart at han stadig får hull på buksene sine)...


Igrunnen var vi heldige med turen, vi hadde blide unger, greit vær og det var lett å gå. Snø er fint det, men jeg må innrømme at det går an å gå på tur uten og. Selv om det er midt på vinteren.