Kjentmannspost i Kjekstadmarka

22. september 2013

Da var det klart for ny søndagstur. Vi har Skiforeningens kjentmannsbok for 2012 til 2014 liggende. Denne er ypperlig som gulrot for barna. Her kan de delta i valg av turmål, få et innblikk i hva vi skal se etter, og være med på turen fra første skritt.

I dag falt valget på kjentmannspost nr 2, Kjempesteinen(e) i Kjekstadmarka. To store steiner som ligger tett i tett i et ellers rimelig flatt skogslandskap.

Vi kjørte til Dikemark i Asker, og fant stien greit nok. Fin sti å gå på, rester av en gammel vei for fremføring av trekull til den gamle jernmalmforedlingen på Dikemark. Passerte en gammel eng med noen gjenstående tufter.

Fant en fin bregneskog, høyt nok til at barna kunne gjemme seg.

Vi fant en Milekoie som Asker turlag har restaurert. Artig å se hvordan disse så ut og hvordan man bodde i skogen på den tiden da man dro inn for å produsere trekull til malmindustrien.



Rett rundt svingen fant vi det vi var på jakt etter. Kjempesteinene! To store steiner som ikke vi kan flytte på.



Etter matpause med nougatti og honning på nesten alle skivene (man er da på tur) gikk vi videre gjennom skogen og bort til en nærliggende ubetjent DNT-hytte, Småvannsbu. Finn plass å ha i bakhodet hvis man vil ta meg seg familien på tur vekk fra hverdagslivets mas, uten at det skal koste all verden eller ha en lang reisevei.

Etter en dessertpause (sjokoladekjeks) fant vi en ny blåsti som ville ta oss tilbake til bilen, men en annen vei enn hva vi hadde fulgt inn. På vei ut passerte vi stadig maurtuer, den ene større enn den andre.

Sannelig kom sola også på tampen av turen. Solstråler i høstskog er spesielt. Det varmer mer enn solstråler i varm sommerskog.

Takk for turen.

Nordmarka på skrå

RECAP 1

Helgen 6. - 8. september 2013

Da var det endelig tid for tur i marka igjen. Etter å ha vært tidlige ute med permisjonssøknad i tre eksemplarer til fruen, kopi til barna og en til arkivskapet, var helgen 6. - 8. september spikret. Fruen la inn et par host, og mumlet noe om "hanglende unger", men jeg var bestemt på at nå, NÅ, skulle jeg på tur. Planene var lagt, Fjellforum skulle ha septembertreff og flerfoldige personer skulle møtes i marka på lørdag og padling. Jeg ville ha inn litt ekstra, og la i vei rett fra jobb på fredag.

Startsted var Oslo S, med 40 minutters togtid til Hakadal stasjon.

Gangstart halv seks om kvelden, målet var Elvann, ca 5 km inn i marka. På vei opp fant jeg frem et par gåstaver jeg hadde funnet i kjelleren. Det snakkes jo så varmt på fremmedlandske blogger om at man skal bruke staver også om sommeren, jeg tenkte dette kunne være en god anledning til å prøve. I tillegg hadde jeg kun med tarp, og stavene kunne jo brukes som støttestenger for tarp hvis nødvendig.

Vel fremme ved Elvann. Ikke en sky på himmelen, ikke et vindpust og marka helt for meg selv.

Skulle prøve å sette opp tarpen, men det selvprodusert bardunfeste røk (slik en Fjellforumbruker så innsiktsfullt hadde advart mot da jeg presenterte min plan for bardunfeste). Satte så opp tarpen som presenning for å ha prøvd det.

Lørdag, fortsatt helt knall vær. Overrasket over mygg i september, men man skal ikke klage når alt annet stemmer. Gikk sørover fra Elvann over Eriksknatten, passerte Store Hyttetjern og Karlshaug naturreservat. Et område med god sti, men fortsatt bare meg selv og ingen andre på tur utenfor vei. Tenkt det. Nordmarka helt for seg selv en knallfin helg i september. Noen høstfarger hadde såvidt meldt sin ankomst.

Måtte gå på, da jeg skulle møte hordene av andre ivrige Fjellforumsbrukere ved Bjørnholt. Jeg la veien om Fløyta, Tømte og Liggern. Mellom Liggern og Gåslungen ble jeg tatt igjen av flere løpere med nummer på magen, Nordmarkstravern ble visst arrangert denne helgen.

Kunne ikke bare gå på likevel. Jeg har nemlig en liten fetisj for gamle anlegg i marka. Ved utløpet til Gåslungen ligger dette anlegget, her er det bygget trapper i tømmer for at trestokkene som ble fløtet ikke slå seg helt i stykker på vei nedover elvene.

På Bjørnholt kom turens nedtur. Kun initiativtager og meg selv som skulle overnatte og en til på ettermiddagsbesøk. En slik helg i marka skal du lete lenge etter, lang nese til alle dere som ikke fikk dette med dere...

Bjørnsjøen var blikkstille. Initiativtageren hadde skaffet kano og vi kunne legge ut på bøljan blå. Vi fant en øy, hentet  tredjemann (som viste seg å være en trivelig fransk jente med utmerkede norskkunnskaper etter to år i landet), og fant oss ett sted for middag.

Guinnessbokser kan brukes til så mangt, denne funker utmerket som rødspritbrenner.

Endelig noe jeg har mekka selv som virker.

Natt til søndag ble tilbragt uten tarp eller telt, ikke behov for dette.

Søndag morgen var en av de mest fabelaktige jeg har sett på Bjørnsjøen noen gang. Vanskelig å legge til bilder fra dette når man bare har Iphone.

 

Returen gikk til Sognsvann, sjokkfølelse når man dukker ut av skogen og blir omringet av søndagsturfolket som ikke kjenner stienes gleder (og kanskje er ute like mye for å bli sett, som å se).

Hjalp det med bruk av staver? Jeg vet ikke. På vei var de bare i veien, på sti følte jeg at jeg holdt et litt høyere tempo opp- og nedover, men på flatene var det ikke noe særlig forskjell. Litt hjelp på myr for en kar med dårlig balanse. Kommer jeg til å bruke dem flere ganger? Kanskje, men jeg er ikke overbevisst. Foreløpig er det bare ekstra vekt.

For øvrig var det knall å bare bruke presenning. Kanskje det hadde vært bedre å bruke dette på natt to også for å få mindre kondens på posen. Det må jeg prøve meg litt frem på.

Uansett. Det var en knall tur. Absolutt verdt hvert eneste skritt og hver en svettedråpe. Takk for initiativet og takk til kona som slapp meg ut.

Søndagstur på Bygdøy

15. september 2013


Vi har lovet oss selv at vi skal på tur med barna hver søndag. De har godt av å komme seg ut og lære seg å gå på tur, vi har godt av å tenke på noe annet enn hus og jobb, vi har alle godt av frisk luft.

I dag tok vi turen til Bygdøy. Der hvor det en gang så ærverdige Bygdø Søbad lå, er det i dag bygget opp en fin strand for de små, og stien går herfra og ut mot Paradisbukta og Huk.

Høsten har kommet, gul og rødt blander seg med sensommerens mørkegrønne. I bjørkelunden så det ut som om det regnet blader når vinden lekte mellom trærne.

Vi måtte lære litt om blader og tresorter. Dette er kona sitt område, jeg lærer sammen med barna. Bra de er små, for da har de glemt at pappa ikke kan dette neste gang mamma tar på seg biologilærinnebrillene sine igjen.

Spisslønn

Alm

 I Paradisbukta måtte vi ned til vannkanten og kjenne bølgene slå mot beina. Fascinerende å se på bølgene skylle over sanden, viske ut barnetegninger og nye gummistøvlespor. Slitne barnefjes som forandres til glede når de får kaste sjøsand på havet og vasse i vannkanten.

En søndagstur må ikke være så lang eller så mye. Bare ut av komfortsonen og sofaens rekkevidde.

God tur.