Guttungen og jeg har lenge snakket
om en ny tur, og nå passet det endelig. Det vil si, vi skulle egentlig ut dagen
før, men hjemlige gjøremål satte en stopper for det. Da ble det lørdag til
søndag i stedet.
Jeg hadde gitt beskjed om at teltet ville ligge igjen hjemme. Dette stoppet ikke iveren etter å dra på tur, men det startet en viss selvpålagt forvirring hos guttungen. Hver gang han sa han skulle på telttur, sa jeg at da fikk han dra alene, og skulle han bare på tur mente kona at da ville ikke pappa bli med for pappa ville sove ute. Presenningstur kom innimellom, men han sleit ekstra da pappa sa at vi kanskje ikke skulle bruke presenningen i det hele tatt, da ville han på gapahuktur, for å sove ute uten tak, det var han ikke sikker på at ville gå bra.
Litt usikker på hva pappa egentlig mente, ble han likevel gladelig med på tur. Vi valgte Øyungsdammen igjen. Litt kjedelig å dra til samme stedet nesten hver gang, men der vet vi at vi finner soveplass, selv med andre folk ute.
På vei opp ble det som vanlig stopp for å se på elven. Jeg blir alltid like imponert over byggverkene som er gjort i forbindelse med tidligere tiders fløting.
Oppe ved dammen fortsatte vi langs østsiden, helt opp til overgangen til den østligste øya. Vi møtte en vennlig dame som stoppet oss og spurte om vi skulle sove over. Da vi bekreftet det pekte hun ut på øya og sa at odden i syd var ledig, hun kom akkurat derfra. Dermed gikk det hurtig frem for å sikre seg denne plassen. Men først måtte vi komme oss ut til øya. Det er nemlig et sund mellom land og denne øya, vinterløypa går her, og sommerstid har noen lagt ut rajer for at modige personer kan balansere over. Dette bør gjøres barbent, eller med sko som tåler vann.
Kan tro pappa var stolt da poden marsjerte rett over. Pappa fant seg en støttestokk. På det dypeste partiet satte jeg stokken i bunn og holdt på å tryne rett ut i vannet. Det var ikke bunn. Ikke før tuppen av stokken bare så vidt stakk opp over vannet. Og stokken var godt over to meter lang. Godt guttungen har bedre balanse enn pappaen viser frem.
Vel over på øya fant vi den nevnte odden, og presenningen ble satt opp. Under satte jeg en myggnetting fra Sea to Summit. Dette viste seg å virke helt etter planen.
Før leggetid var det tid for både bad og lørdagsgodt, samt kortspill i solnedgangen. Skikkelig kvalitetstid for pappa og sønn.
Jeg fikk sitte oppe litt å se på fullmånen som speilet seg i Øyungen. Magisk.
Dagen etter sov vi lenge. Litt kjøligere vær medførte at morgenbadet ble avlyst. Ellers var det bare kos. Tok en oppdagelsestur rundt øya. Perfekte forhold for disse skogshengerne på www.Fjellforum.no som skal slenge seg etter trærne, spør du meg.
Hjemturen gikk i rolige former. Jeg hadde idiotisk nok brukt opp batteriet på telefonen kvelden i forveien for å få vite resultatet av bronsefinalen i VM, derav ingen bilder fra dag to. Vi hadde heller ikke klokke på dag to, da mobilen min var eneste klokken vi hadde med. Etter litt irritasjon i starten fant jeg fort en langt større ro uten telefon enn med. Det må jeg ta med meg videre.
Jeg hadde gitt beskjed om at teltet ville ligge igjen hjemme. Dette stoppet ikke iveren etter å dra på tur, men det startet en viss selvpålagt forvirring hos guttungen. Hver gang han sa han skulle på telttur, sa jeg at da fikk han dra alene, og skulle han bare på tur mente kona at da ville ikke pappa bli med for pappa ville sove ute. Presenningstur kom innimellom, men han sleit ekstra da pappa sa at vi kanskje ikke skulle bruke presenningen i det hele tatt, da ville han på gapahuktur, for å sove ute uten tak, det var han ikke sikker på at ville gå bra.
Litt usikker på hva pappa egentlig mente, ble han likevel gladelig med på tur. Vi valgte Øyungsdammen igjen. Litt kjedelig å dra til samme stedet nesten hver gang, men der vet vi at vi finner soveplass, selv med andre folk ute.
På vei opp ble det som vanlig stopp for å se på elven. Jeg blir alltid like imponert over byggverkene som er gjort i forbindelse med tidligere tiders fløting.
Oppe ved dammen fortsatte vi langs østsiden, helt opp til overgangen til den østligste øya. Vi møtte en vennlig dame som stoppet oss og spurte om vi skulle sove over. Da vi bekreftet det pekte hun ut på øya og sa at odden i syd var ledig, hun kom akkurat derfra. Dermed gikk det hurtig frem for å sikre seg denne plassen. Men først måtte vi komme oss ut til øya. Det er nemlig et sund mellom land og denne øya, vinterløypa går her, og sommerstid har noen lagt ut rajer for at modige personer kan balansere over. Dette bør gjøres barbent, eller med sko som tåler vann.
Kan tro pappa var stolt da poden marsjerte rett over. Pappa fant seg en støttestokk. På det dypeste partiet satte jeg stokken i bunn og holdt på å tryne rett ut i vannet. Det var ikke bunn. Ikke før tuppen av stokken bare så vidt stakk opp over vannet. Og stokken var godt over to meter lang. Godt guttungen har bedre balanse enn pappaen viser frem.
 |
| Guttungen med nevnte stokk |
Vel over på øya fant vi den nevnte odden, og presenningen ble satt opp. Under satte jeg en myggnetting fra Sea to Summit. Dette viste seg å virke helt etter planen.
Før leggetid var det tid for både bad og lørdagsgodt, samt kortspill i solnedgangen. Skikkelig kvalitetstid for pappa og sønn.
Jeg fikk sitte oppe litt å se på fullmånen som speilet seg i Øyungen. Magisk.
Dagen etter sov vi lenge. Litt kjøligere vær medførte at morgenbadet ble avlyst. Ellers var det bare kos. Tok en oppdagelsestur rundt øya. Perfekte forhold for disse skogshengerne på www.Fjellforum.no som skal slenge seg etter trærne, spør du meg.
Hjemturen gikk i rolige former. Jeg hadde idiotisk nok brukt opp batteriet på telefonen kvelden i forveien for å få vite resultatet av bronsefinalen i VM, derav ingen bilder fra dag to. Vi hadde heller ikke klokke på dag to, da mobilen min var eneste klokken vi hadde med. Etter litt irritasjon i starten fant jeg fort en langt større ro uten telefon enn med. Det må jeg ta med meg videre.
Edit: Lagt til bilder og rettet skrivefeil.
