Geocache og helleristninger på Stykket

Ut på tur på jakt etter nok en cache, denne ligger ved siden av helleristningene på Stykket. Seks barn og tre voksne i en syvseter betyr to bilturer for at alle skal komme seg ut. 

Første pulje lekte gjemsel mens de ventet, den minste fireåringen ble så sliten av dette at hun nesten ikke orket å gå en meter når de andre først kom. 

Øst for museet Kystens arv på Stadsbygda ligger et lite skogsholt på et par kvadratkilometer. Gjennom området går den gamle postveien, som nå har standard som museumsvei. Et flott område for trilletur med vogn og lavt tempo. 

På veien dukket det opp en forholdsvis ny gapahuk. Flott for slitne barnebein som kanskje egentlig ikke ville på tur i dag. 

 Helleristningene viser bilder av elg og er kanskje 5000 år gamle. Posten ble funnet like ved av ivrige barn. Rart hvordan energien spretter opp igjen når noe spennende skjer

På returen lekte vi på nytt gjemsel, barna løper foran og skal gjemme seg for de som kommer bak, men ikke lengre unna enn at leteren skal slippe å gå vekk fra stien. Blir barna forbigått kommer de frem av seg selv.... 

Da jeg sendte ut barna siste gangen for at de skulle gjemme seg, fant jeg ingen. Ungene hadde likegodt løpt helt til bilen. 

Jeg fikk nå i det minste gå litt for meg selv. 

Ekspedisjon på vei til skogen

Når man er på vinterferie hos bestemor og bestefar, er det jo spennende å oppleve alt de gjør som ikke er del i vår egen hverdag. Dette gjelder ikke bare annen mat og annet sted, men også fjøsstell sammen med bestefar, traktorkjøring og snekring i snekkerbua, alt noe man ikke vanligvis gjør i byen.

I dag skulle bestefar i skogen. Vanligvis er dette et godt stykke hjemmefra, men Ivar var ivrig og medførte en del ekstra arbeid nærmere hjemme. Da kunne jeg ta med meg barna ut for å gå opp dit bestefar jobber.

På tur i går fant vi en gjennomfrossen bekk, denne kunne vi følge på veien.

Det er spennende å gå i bekkefar. Omgivelsene var kanskje ikke de mest eksotiske, åpne åkre på begge sider. Nede i bekken måtte vi smyge oss frem mellom greiner og åpne råker. Ikke var det mye vann heller, så om man gikk gjennom isen kom det vann så vidt over tærne.

På vei opp i skogen måtte vi forbi en furu som står majestetisk for seg selv midt ute på jordet.

En stor nydelig furu, som får pappa til å ønske seg bedre kamera og drømme om fotokunnskap og -evner langt over hva som eksisterer i dag. Ja ja, vi voksne kan jo drømme vi og.

Oppe i skogen møtte vi bestefar som var i gang med opprydding etter Ivar.

Minstejenta fikk sitte på traktoren tilbake, mens vi andre dro på oppdagelsesferd i bekken, andre veien denne gangen.

Bekken gikk etterhvert under brua fra i går, og isen hadde akkurat nok helling til at det kunne sklis, litt, med ikke mye. Tunnelen var spennende da.

Hvor skal vi på tur i morgen monn tro?

Vinterferie og geocaching

Endelig ble det vinterferie på oss.

Etter å ha opplevd våt og tung snø med varierende forhold i Oslogryta etter nyttår, kunne vi pakke sammen sakene og dra til varmere strøk. Bort fra slitsom snø med dårlige skiforhold. Bort fra haltende skøyteis. Bort fra oppkjørsler som må måkes. Til Trøndelag! Til snørike Trøndelag med klargjorte skiløyper for ivrige små og store og appelsin i hytteveggen og rette påskestemning i februar!

En kollega på jobben lo godt da han hørte hvor vi skulle på ferie. Må vel innrømme at jeg gjerne skulle gått en skitur eller to, men besøk hos bestemor og bestefar er ikke noen dårlig erstatning.

Uansett, tur må man på. Det har vært dårlig med det så langt i år. Bursdager, sykdom og annet har stukket effektive kjepper i hjulene, men nå når det er ferie, kan vi endelig komme oss ut.

Bloggen Utetid har inspirert meg til å gå til anskaffelse av geocache-app på telefonen. Geocaching er meget godt beskrevet på nevnte blogg, og er noe vi såvidt har gjort litt av før. Det er en aktivitet som er godt egnet for å få med ungene ut, også når været ikke er all verden eller forholdene ellers ikke taler for tur i skogen. Postene finnes ofte i mer rurale strøk. Her hos besteforeldrene fant jeg fort flere aktuelle, og fire unger var snart klare for "skattejakt".

Før vi var kommet ut til hovedveien, tok vi en snartur over gamlebroen, og jeg fikk meg en skikkelig overraskelse. Jeg har visst om broen, og tenkt at dette er en gammel røten plankebro, men det som møtte meg var dette:

Skikkelig steinarbeid. Dette har ligget som en godt skjult hemmelighet, men jeg fant den tilslutt! Artig for en pappa med fetish for gamle byggarbeider og annet som ellers går i glemmeboken.

På vei mot posten brukte vi tips fra Utetid-bloggen, som å finne bokstaver skult i terrenget. Det er artig hvor lett ungers oppmerksomhet kan ledes vekk fra motvind og kald trekk når de bare får en overkommelig oppgave.

Posten ligger på sydenden på Fosen. Ytterst på en molo, eller i havet som kartappen viste. Det blåste surt og kaldt på vei ut, og vi voksne var klar over at vi burde finne posten så fort vi kunne.

Godt vi har med gode sporfinnere. Eldstegutten fant posten mens pappa lette ett helt annet sted. En kry kar kunne rote frem den oransje boksen mellom steinene.

På vei tilbake passerer vi Grønningsbukta naturreservat. Vedtatt som reservat i 1983 av hensyn til fugleliv, naturtype og vegetasjon.

Det er bart i området, men telen sitter i bakken og bekkene er gjennomfrosset. Kanskje vi skal dra på tur og utforske hvor denne går hen?

Vi mangler snø her i Trøndelag, og bål kan vi ikke lage. Tur kan vi likevel dra på, og med himmel med stadig skiftende lys må man av og til prøve å forevige dette selv med telefonen som eneste kamera.