Gruvetur!

Sist søndag var vi ute igjen. Ikke noe lang tur, men nok for familien den dagen.

Turen gikk til Sognsvann, og målet var gruven på vestsiden av vannet. Dog vest og vest, gruven ligger mer sydvest for vannet, rett opp i skogen der hvor Gamle Ankervei tar av inn mot  Båntjern. Vi har vært der før, men det gjør da ikke noe?

Rette etter bommen på Sognsvann gikk vi til venstre på sydsiden av kiosken. Her fant vi raskt en geocache, med både snedig navn og plassering. Skal ikke si for mye, men jeg noterer meg at jeg setter ekstra pris på cacher som viser meg noe jeg ellers ikke ville sett, i motsetning til en vilkårlig plassert post.

Vi ruslet i rolig tempo. Madammen og jeg har funnet ut at vi så langt som mulig skal kutte ut vogn og bæremeis, så turene blir lagt opp etter hva minstejenta orker. Hun og jeg har en avtale om at hun skal få sitte på skuldrene mine når hun blir sliten, men så langt har treåringen nektet plent. Hun SKAL gå. Det går ikke fort, men det går fremover.

Ikke lenge etter fant vi nok en cache. Denne gjemt på et meget barnevennlig sted. Ikke at det betyr så mye, da eldstemann har en lei tendens til å finne alle poster først, selv de pappa har bestemt seg for å finne. Denne gangen hadde jeg tenkt at småsøstrene skulle få finne posten. Godt tenkt, men vanskelig å utføre når guttungen kaster seg ut i det før jeg får sukk for meg.

Dagens tredje cache, ved Løkka gård, ble droppet, da plasseringen medførte trasking i høyspentlinja, blant småtrær som nylig var felt og gjorde fremkommeligheten vanskelig for små bein.

Snart vendte vi nesen inn i skogen og opp mot gruven.

Det har vært gruvedrift rundt Sognsvann allerede fra 1500-tallet. Den "gruven" vi besøkte ble drevet fra ca 1798 og fremover. Denne stollen ble laget ved fyrsetting, 2-7 meter pr måned, totalt 70 meter innover. I dag er den bebodd av flaggermus vinterstid, derfor er det satt opp en port ca 10-12 meter inne i stollen for at flaggermusen skal få overvintre i fred.

Jeg sier gruven i hermetegn, fordi jeg senere har funnet ut at gruven lå lengre oppe i åsen. Den har jeg aldri sett. Den opprinnelige gruven var visstnok en stort hull i bakken, drevet nedover for å ta ut jern. Det som i dag benevnes som "gruven", er en stoll som ble bygget senere og brukt for å frakt masser ut. Den opprinnelige gruven ble fylt igjen på 60-tallet, da man var redd for at folk og dyr skulle falle ned og skade seg.

Etter litt kjeks, og nok en geocache (også funnet av eldstemann) vendte vi nesen hjemover.

Veien legges om løypa langs Sognsvann. Dammen ble pusset opp for et år eller to siden. Tar seg flott ut, men på langt nær så naturlig som hva det så ut som før.

Snart var vi ved bommen igjen. Litt styrketrening må til på tampen av slik en hektisk treningstur.

Man skal ikke så langt for at det skal være tur, bare man kommer seg over dørstokkmila og ut av asfaltjungelen.

Marka24 i rolige former

Marka24 er et 24-timers turorienteringsløp i Nordmarka utenfor Oslo. Jeg har deltatt i 2012 og 2013, og etter litt frem og tilbake ble det til at vi deltok i år også. De to første årene har vi klart merket, i år ble betingelsen for deltagelse fra min side at turen skulle være rolig, og ikke inneholde krav om merke eller en viss lengde. Dette skyldes bl.a. at jeg i 2012 var sykemeldt en hel uke etterpå grunnet store åpne gnagsår under begge føttene. I 2013 var det litt bedre, men mye regn gjorde turen svært tung for ikke bare oss, men de fleste som deltok. I år ble det derfor vedtatt at turen skulle være rolig, uten stressfaktor eller tidspress.

Etter en kjapp titt på kartet og sammenlignet med hvor vi hadde gått tidligere år, ble det derfor bestemt at ruten i år skulle gå østover. Tømte og Gørja var ikke tidligere besøkt, i år skulle de krysses av lista. Lørdag 14. juni viste seg å bli en helt fantastisk strålende dag, ikke en sky på himmelen.

Vi la i vei rolig ut fra start opp mot Ullevålseter. En kort samtale med tannlegestudenten og hennes mor før de dreide av mot vest, før bakkene opp mot Store Åklungen og etterhvert Skjærsjødammen kom til syne gjennom skogen.

Ved Skjærsjødammen er Oslo kommune i gang med utbytting av vannrør for det eneste kraftverket innenfor Oslo kommunes grenser (som forøvrig er Norges eldste kraftverk som fortsatt er i drift), som går fra dammen og ned til Hammeren. De gamle rørene ligger rustrøde langsmed veien ned til Hammeren, og nye er stablet opp i anleggsområdet. For en markabruker ser det unødvendig ut med slikt anlegg i marka, men sett i et kulturhistorisk perspektiv er det positivt at anlegget holdes ved like. Ved tidligere turer har jeg også sett at entreprenøren tydeligvis prøver å sette få spor etter seg - positivt det.

Vi krysset over dalen, tok stien opp til Kamphaug, en gammel plass som er registrert så tidlig som 1670, men i dag finnes bare tuftene igjen. Derfra bar det over til Fagervann og turens første post.

Øyungsdammen var neste. Der kom dagens første stiutfordring. Kart over området viser ulike alternativer for å komme seg til Tømtehyttene. Vi valgte å følge den umerka stien opp mot Øyungskollen, men tok at denne rett før den virkelige bratte stigningen tar til. Der gikk vi rett øst og rundt kollen på baksiden av denne. På baksiden treffer man nemlig nok en umerket sti som går fra Skar over Furumokollen og opp til Sellanrå. Denne stien er så fin at jeg ikke skjønner hvorfor det ikke merkes eller finnes på flere kart.

Utsikten herfra og vestover over Nordmarka er noe for seg selv. Nærmest ser vi Øyungen, deretter Gåslungen og Rottungen.

Fra Sellanrå gikk det rett bort til post nummer to, Tømtehyttene. Der fikk vi blåbærsuppe fra hyggelige postvakter, og vi gjorde oss klare for post nummer tre, Mellomkollen. Stivalget opp dit var enten rett opp, eller stien ned til Tømte, og opp på toppen igjen derfra. Vi valgte det første, fant fram kompass og gikk på. Dukket ut av skogen ca 10 meter fra posten. Det var nøye planlagt orientering det!

Fra post nummer tre bar det nordover mot Tømte og vider til Gørja. Sola skinte som aldri før, og blåstien var fin og god. På Gørja ble det middagsstopp i solen, klokka var mellom fem og seks, og det passet bra med en lengre matpause.

Neste post på programmet var Sandungen. Rutevalget var egentlig lagt, vi skulle gå om veien om Fortjern. En av gutta på laget tittet på kartet og foreslo en litt lengre vei, nord om Trehørningen og sti over Hakloa og Magovika. Ikke mer enn to-tre km mer i luftlinje. Etter litt rådslagning fant vi ut at vi var jo på tur, ute for å kose oss og se deler av marka vi ellers ikke ser. Vi valgte derfor å gå litt lengre, mot å oppleve litt mer.

Fikk vi betalt? Gjett om! I stedet for en heller kjedelig tur langs vi vi har gått før, fikk vi oppleve å ha marka helt for oss selv. Det vil si, vi møtte kanskje to syklister på veiene, men en strålende lørdag med kun to syklister på strålende markaveier er som ingenting. Dessuten fikk vi gå en blåsti fra Øst-Hakloa til Vest-Hakloa over Magovika som var noe for seg selv. Flotte gamle damanlegg, en hengebro fra fordums tider, stier på gamle markaveier og kaffepause i de siste klare solstrålene over Haklokalven.

Etterhvert fikk vi peilet oss inn på sydsiden av Sandungen, og posten mellom Store- og Vesle Sandungen.

Midnatt fant oss langsmed Sandungen på sti mot Langlia.

På Langlia møtte vi en hyggelig postvakt som kunne gi oss opplysningen om kveldens VM-kamp. Derfra bar det på trillesti over åsen mot Vestre Fyllingen, og etterhvert neste post, Middagskollen. Grålysningen førte oss videre mot Kobberhaughytta. Der fikk vi tre kvarter på øret inne i selvbetjeningsstua.

Klokka fem bar det så mot Stundenterhytta og Skjennungsstua. En rolig tur tilbake mot Sognsvann bar preg av såre føtter, men også rolig gange da vi ikke hadde tidspress på oss. Behagelig midt i tankene om vonde føtter. Halv ti var vi endelig på Sognsvann.

Var det en fin Marka24? Kanskje. Turen i seg selv var veldig bra. Været var helt knall, og rutevalget perfekt for den formen undertegnede er i. Valg av tensoplast på steder med mulig gnagsår før avgang viste seg å være et sjakktrekk. Jeg fikk gnagsår, men langt mindre enn tidligere.

Likevel er jeg ikke helt fornøyd med arrangementet. Dette var fjerde året på rad at Marka24 gjennomføres, og etter deltagelse i tre av disse fire årene hadde jeg ventet meg en noe bedre organisasjon bak. Det jeg savner er bl.a:

Før arrangementet tar det gjerne flere dager å få svar på henvendelser, og jeg ser at spørsmål som stilles på Facebook-siden gjerne ikke får svar i det hele tatt. Dette er for dårlig. Jeg forventer også at for at et slikt arrangement som dette skal bli tatt seriøst, så følges de regler som settes opp, også fra arrangørens side. Dette innebærer også at postvaktene har instruks om å være våkne hele natten, slik at lag som jukser kan sjekkes også på natten, ikke bare når det er dagslys. F.eks skal sekkes ikke settes igjen i bunn av topper, men bæres hele veien. Dette har jeg ikke sett blitt fulgt opp ute i løypa. Når postvaktene i tillegg sover natten gjennom kan slikt over hodet ikke sjekkes nattestid. For deltagere som sliter seg opp med tunge sekker, er det irriterende å se at andre kan sette igjen utstyret i bunn av bakken for lettere å løpe opp og ned, og samtidig se at det ikke er reaksjoner. Jeg har heller ikke sett at arrangøren har sjekket noens sekk før start eller etter målgang for å om de faktisk har med seg det de skal.

I tillegg opplevde jeg i år at arrangøren oppyste om annet i forkant enn hva som faktisk gjaldt. Som at Kobberhaughytta skulle ha åpen peisestue. Dette stemte ikke fant vi ut da vi kom dit, og så vidt jeg forstod da jeg pratet med en av dem som jobbet ved Kobberhaughytta, var dette heller ikke avklart i forkant, bare antatt av arrangøren.

Jeg kjenner at det er en haug med små arrangørmessige forhold som gjør at jeg kvier meg for å delta igjen senere. Opplegget rundt Marka24 er fantastisk, og ideen er rett og slett knallbra. Det er så lite som mangler fra arrangøren for at dette skal bli en skikkelig innertier. Jeg trodde jeg ville se det nå i år etter tre tidligere arrangement, men jeg ble skuffet der.

Ja ja. Om 50 uker er allting glemt? Vi får se.

Fakta om årets tur:

Lengde: ca 60 km
Tid på tur: ca 21,5 timer
Poeng: 573, plass 104 i turklassen
Antall gnagsår: Ingen alvorlige, men en stortånegl som krangler, men det gjør den uansett.